Jeg kom over dette korte artikkelen i dag hevde at denne siste beskrivelse av hairstreak butterfly, ministrymon janevicroy Glasenberg 2013, kan faktisk være den “siste virkelig karakteristiske sommerfuglarter igjen å bli oppdaget i USA…. [og] æra av nye US-. sommerfuglarter er slutt”. Jeg finner det utsagnet litt merkelig. En ene siden virker det opplagt, de fleste av sommerfugler i USA ble beskrevet for lenge siden. 90% av hairstreak sommerfugler ble beskrevet før 1900 og 97.5% før 2000 (R. Robbins pers. komm.). På den annen side gir det meg en kløe på baksiden av hjernen min som kan feilaktig antyde vi har fullført en oppgave, og vi kan gå forbi innsamling eller forskning på sommerfugler. Jeg tror ikke forfatterne ment sistnevnte – og mens det er godt å innse at vi har kommet så langt i butterfly taksonomi, det kan være nyttig å diskutere hvor langt vi ikke har kommet (spesielt når du vurdere møll!).
De Eumaeini fauna i USA er godt dokumentert, og de fleste arter er beskrevet i det siste 75 årene har uten tvil vært kryptiske arter som hadde blitt oversett på grunn av vingemønsteret likhet med kjente arter. … I skarp kontrast, litt mer enn 20% av de sentral-og søramerikanske eumaeine fauna er ubeskrevet (Robbins 2004b), men de aller fleste av disse ubeskrevne arter er svært sjelden i museumssamlinger, i motsetning til M. janevicroy. Vurdere variant av disse sjeldne artene er fortsatt et hinder for dokumentasjon.
Og som det viser seg at linjer om den siste sommerfuglen var fra en pressemelding skrevet av forfatterne (trykk. komm.). Men for meg høres det ut som splitte hår, er disse sommerfuglene egentlig den distinkte? Nye sommerfugler fortsatt blir beskrevet fra USA fra mindre åpenbare tegn som øyenfarge, men har ofte store forskjeller i genitalia – og disse tegnene kan ofte være mye mer særpreget enn en farge funksjon som blekner i bevarte eksemplarer. Så, ja, Dette er kanskje den siste art som finnes som kan bli fortalt hverandre i felten. Men hvis noe den peker på hvor mye vi trenger eksemplarer i samlinger for å finne disse tingene ut i første omgang. Forfatterne brukes 88 eksemplarer av M. janevicroy og sammenlignet dem med hundrevis av andre eksemplarer av andre arter. Bra det er samlere som arbeider hardt i felten for å finne så mange av disse sommerfuglene som mulig (og ofte på den tiden uten å vite nøyaktig hva de er oppsiktsvekkende). Som lepidopterists se nærmere på forskjellene som skiller mange av våre mer diminutiv arter nye navn er opprettet for å beskrive det som en gang var tenkt å være en større, omfattende, enkelt art.
Og eventuelle lesere av bloggen min burde vel være klar over at mange, mange møll arter er igjen å være beskrevet i USA. Jeg vet om noen revisjoner som er kommende som kommer til å nesten doble størrelsen på relativt store familier av store og godt samlet møll – for ikke å nevne hvor lite fremgangen vi har gjort i microlepidoptera. Et estimat jeg har hørt tyder på at bare 20% av de Tortricidae møll arter har blitt beskrevet! Når intensive revisjoner er gjennomført av disse mindre gruppene de artsantall eksplodere.
Gå ut og samle!
