The family Nepticulidae hold some of the smallest moths known, ranging from 3-8mm wing-tip to wing-tip. For a comparison I have imaged two moths above: the largest known – Coscinocera herculesthat tips the scales at nearly 9 inches, and one of the smallest (yes that tiny little speck below the Hercules moth) – Ectoedemia rubifoliella, also imaged below. The Nepticulidae are surprisingly diverse, med over 800 species described that likely represent only 10% of the actual diversity (Powell, 2009). In the United States we have only 80 arter, hvorav 25 are known from the west. When you compare that diversity to the 100 or so species known from Great Britain, it’s clear that the US knowledge is vastly lacking. Egentlig, over 80% of all nepticulid diversity is known from Europe alone. A strange inversion when you consider that the neotropics are the world’s most diverse ecosystems yet have only 74 known Nepticulidae species! (Puplesis, 2000). Why is this so?
Ectoedemia rubifoliella3.3mm
Stigmella ostryaefoliella3.1mm
The European diversity can easily be explained away due to a high concentration of bored Lepidopterists. The Holarctic fauna is not the most diverse and it therefore has become the best understood on the planet, not to mention they have had a long history of gentleman entomologists dating back hundreds of years. But the rest of the Nepticulidae diversity remains a mystery because they are really, virkelig liten, hard to spread, and difficult to identify as adults! I have actually had little practice or success with mounting Nepticulidae, and the above specimens should be credited to Dr. Dave Wagner. The very few that I do have in my collection are simply pinned and un-spread; and even the pinning proves hard enough when a slip of the hand can obliterate the entire specimen. Apparently the best method for mounting is to knock them down in the freezer and pin them while they are still alive. Not the most humane, but the only way to keep the moth from drying before your eyes and becoming impossible to manipulate. As hard as the adults are to manage, the larvae are rather characteristic in that most are leaf miners – they feed on the materialmellomthe leaf epidermises. This lends to the common name of “leaf blotch miners” because you can see the translucent patches the moths have ‘mined’ out from inside the leaf. Not only is each species rather host-specific, but they tend to form very characteristic mine patterns within the leaf. So if you find a leaf mine and you know the species of plant, chances are you can find out the species of Nepticulid within it (however not all leaf mines are nepticulids, there are lots of other insects that do this as well). Rearing these moths are also rather simple, all you have to do is pop the leaf in a bag and wait for the moth to finish feeding. One caterpillar only needs one leaf (or tiny section of leaf) – but care has to be taken to keep the leaf green while the caterpillar feeds. If the leaf dies, so will the caterpillar. Because of this paradoxical ability to identify the mines and not the adults there is a surprising amount of ecological research done on them, especially since a few pose threats to commercial crops. The first image below clearly illustrates the caterpillar feeding within the leaf – and the trail of frass it has left behind.
If you look at the above images of mines it’s not all that difficult to imagine structures like this fossilizing. And amazingly, they have! The first image below (Labandeira et al., 1994) shows a variety of leaf mining Nepticulidae mines (and a Gracillariidae) from the mid-Cretaceous (97 millioner år siden). The spectacular thing about leaf mines is that you can get down to genus level and sometimes even species. The authors were able to differentiate between the nepticulid generaStigmellaog Ectoedemiabased on the patterns preserved in the fossils; patterns we still use to help separate genera today. The bottom illustration is from a mine discovered in Japan that is only around 8 million years old (Kuroko, 1987).
(Labanderia, 1994)
(Kuroko, 1987)
References
Kuroko, H. (1987). A Fossil Leaf Mine of Nepticulidae (Lepidoptera) from Japan. Bulletin Sugadaira Montane Res. Cen., No.8, 119-121.
Labandeira, C. (1994). Ninety-Seven Million Years of Angiosperm-Insect Association: Paleobiological Insights into the Meaning of CoevolutionProceedings of the National Academy of Sciences, 91 (25), 12278-12282 DOI: 10.1073/pnas.91.25.12278
PUPLESIS, R., DIŠKUS, A., ROBINSON, G., & ONORE, G. (2002). A review and checklist of the Neotropical Nepticulidae (Lepidoptera) Bulletin of The Natural History Museum. Entomology Series, 71 (01) DOI: 10.1017/S0968045402000032
Powell, J.A., Opler, P.A. (2010). Møl fra Vest -Nord -Amerika – by J. En. Powell and P. En. OplerSystematic Entomology, 35 (2), 347-347 DOI: 10.1111/j.1365-3113.2010.00525.x
De tidlige kambriske hav (542-488 millioner år siden) had a plethora ofstrange and bizarre creaturesalmost unimaginable to even the best sci-fi dreamer. Som muligens en av forløperne til Arthropoda (også Onychophora og Tardigrada), de lobopodian linjene representerer en merkelig gruppe “ormer med ben” that once roamed the ancient sea beds. Exactly how close they are to the true arthropods is up for debate (tree below), but this newly discovered genus and species, Diania cactiformis(walking cactus), represents the most well sclerotized and arthropod-like of any known to date.
This whopping two and a half inch monster helps us understand the transition from a soft bodied worm like creature into a hard-shelled arthropod; it also gives a better impression of how diverse these lobopodian appendages may have been. It’s a fascinating question because the advantage of jointed, sclerotized, limbs was one that exploded and diversified amongst the creatures we know today. Exactly how this happened is not any closer to being resolved, but it appears as if the legs of this animal were sclerotized before the body (arthropodization vs. arthrodization). One small fossil discovered and yet another small insight into evolutionary history.
References
Liu, J., Steiner, M., Dunlop, J., Keupp, H., Shu, D., Ou, Q., Han, J., Zhang, Z., & Zhang, X. (2011). An armoured Cambrian lobopodian from China with arthropod-like appendagesNature, 470 (7335), 526-530 DOI: 10.1038/nature09704
Oops, looks like I missed my first ‘blogoversary’! Monday the 21st was the one year turning point for my blog; and I’m incredibly happy to have spent the last year sharing some of my ramblings with all of you. I’ve somewhat lost track of how many hits I’ve had since I moved everything over to The Southern Fried Science Network, but it’s more than I ever could have ever imagined as a newbie blogger twelve months ago. When I look over the last year a few posts come to mind as my favorite:
Sjokkerende, utrolig, utrolig; den monarker er tilbake (men ikke co-stirrer Julianne Moore). OK, det er ikke så utrolig; Jeg ganske mye spådd dette ville være tilfelle i mars når alle kjører rundt livredd fordi sommerfugler rammet en all time low (siden startet telling i 1993). Egentlig tror jeg jeg sa “Jeg vil satse noe på befolkningen gjør en oppgang i årene som kommer…”. Så, hva med noe = øl, og hvem som er kjøper?
Kanskje jeg feire litt tidlig. Kanskje nyheten er ikke så bra at jeg kan kjøre en seier lap helt ennå, men foreløpige undersøkelser ser ut som de overvintrende bestander har doblet i år. Det er en ganske god start, men vi har fortsatt ikke truffet 18 årsgjennomsnitt (Ikke en imponerende statistikk). Men ikke misforstå mine intensjoner – Jeg er ikke hevde dette ett år eller annen måte har vist nedgangen ubetydelig. Det kan eller kan ikke bli, alt vi virkelig kan si er at det er bare en annen datapunkt. Faktum er at vår datasettet er veldig svak og det er faktorer som lokale været som skaper massive feilmarginer. Det er også nesten umulig å ekstrapolere fra det lille data har vi. Så er den monark en svært god “kanarifuglen i kullgruven”?
Jeg vil si dårlig i beste. Hvordan er en insektarter som hvileplassene i massive enkelt kolonier en god indikator på vår økosystem? Ja, de migrerer fra alle delene av Nord-Amerika, men deres siste høy dødelighet har ingenting å gjøre med det livet de levde utenfor Mexico. Kanskje hvis millioner av sommerfugler døde av noen merkelige toksin vi kunne gi akt på advarselen, men en slik ikke var tilfellet. De stakkars monarker er på nåde av vinterstormene som sannsynligvis vil bli hyppigere med et varmere klima. Så kan vi si at klimaendringene er negativt påvirket disse dyrene? Det viser seg at vi ikke kan, i hvert fall ikke ennå. Hvis dette skulle være så da vår data forteller oss at 1996-1997 sesong var en veldig sunn en der skyer av forurensning skiltes og natur frydet. Gjorde 2010 sesong da bli en postapokalyptisk blad-runner-esque verden hvor sur nedbør smeltet den oransje ut av sommerfuglvinger? Tydeligvis ikke. Verken klimaet eller forurensning var drastisk annerledes i disse årene. Monarker hadde bare en veldig godt år, etterfulgt av noen virkelig dårlige seg. Kanskje vi bare skal finne en bedre kanari hvis vi prøver å blåse i fløyta på global oppvarming eller avskoging.
Som en siste tanke her er en video fra ovenstående historie. Akkurat som du forventer, det er over dramatisert og litt morsom.
A softball for this GOP challenge. This image comes care of the Victoria Advocate (TX paper) – med en poorly written article about butterflies. This image flop is pretty easy, but for extra points who can tell me what else is incorrect in the text?
Jeg har lastet opp en ny header som du kan se – hvordan ser det? Jeg spiller rundt med innstillingene, men vennligst gi meg beskjed hvis det møll til høyre blir beskåret klønete, og hva skjermoppløsningen er hvis det er tilfelle.
Hvis du tilfeldigvis være å leve ut i Yolo, Solano eller Sacramento fylker bør du ta turen ut med en netto. Dr. Art Shaprio has offered for the 40th year hiscabbage white butterfly competition. If you are the very first person to catch a cabbage white (Pieris utenfor – invasive) before Dr. Shapiro he will buy you a pitcher of beer! You have to deliver the specimenaliveto the receptionist in the Department of Evolution and Ecology to confirm the identification (I assume to prove you didn’t just save last year’s dead butterfly and cheat).
Over the last 30 years the butterflies have been emerging earlier – two weeks on average now. You better hurry, the first cabbage white of 2010 was collected on January 27th.
Jeg gjorde, og det høres ut som det ble skrevet av Sarah Palin. Egentlig, Jeg kom over denne meta-analyse på over 22,000 horoskoper over på Informasjon er Vakkert. Det er spektakulært – men jeg skal kjøre ned noen punkter her:
Fra disse 22,000 horoskoper kom en oversikt over de mest vanlige ordene (bunnen), 90% som tilfeldigvis er nøyaktig den samme uavhengig av skilt. David McCandless også generert en meta prediksjon ved hjelp av disse mest vanlige ord. Det går noe sånt som dette.
“Klar? Sikker? Uansett situasjon eller hemmelig øyeblikk nyte alt mye. Føler seg i stand til absolutt omsorg. Forvent ikke noe annet. Hold gjør kjærlighet. Familie og venner uansett. Verden er livet, moro og energi. kanskje vanskelig. eller enkel. Tar nøyaktig nok er best. Hjelp og snakke med andre. Ombestemmer deg og bedre humør kommer sammen…“
alle, forhåpentligvis, bør vite at horoskoper og astrologi har alltid vært rykende hauger. Å se data som dette bare gjør det mye enklere å le i møte med wackiness. Jeg liker også McCandless tolkning av stjernetrekk. Jeg er en “gemini” (eller i det minste var), og de vanligste ordene for meg er “parti, oppholde seg, problemer og lytte sikkert”. tolket som “følelsesmessig forstyrret partyløve som aldri sier nei”. Elsker det.
Du har kanskje også hørt nylig om skandaløse historien gale stjerners oppdrag. Som det viser seg vår jord vingler litt i bane; betyr stjernene er ikke akkurat der de er i nattehimmelen i kveld som de var et par tusen år siden, da dyre først ble avledet. Så hvis stjerner mold hvem du er ved fødselen da de gjør det basert på hvor de er nå, og ikke 2,000 År siden. Overraskelse – mange mennesker skal nå bli tildelt et nytt skilt! ooooh skandale! Vitenskapen om astrologi ikke selv komme nær å forutsi dette (det i stor grad smertet meg å selv hånlig kaller astrologi vitenskap). Men det er OK, det vil ikke forstyrre dem, de er godt tilpasse ved å unnvike hardt vitenskap og spinner BS, og har gjort det i hundrevis av år. Tilbake i 1781 astronomer kastet en skiftenøkkel i hodet på astrologer med oppdagelsen av Uranus – og en generasjon senere Neptun dukket opp på scenen. Å ikke bekymre deg! Astrologer fudged sine egne tall, klynket om ulike “diagrammer og systemer” og snek seg inn to ekstra stjerne tegn til å være enig med verden som vitenskap forstått det. Åh, og never mind resten av milliarder, milliarder stjerner og planeter…
Ennå, Jeg kan fortsatt høre et svakt rop nedover gaten her i Berkeley – noen slår hånden til hodet og utbryter “oh nå er det fornuftig, Jeg var en Taurus alt langs!”
Du bør gå utforske sin blogg og ta en nærmere titt på analysen. Enda bedre, hvis du har en venn som elsker sin astrologi, bør du videresende dette i deres retning.
I have always known that in many places of the world, especially off the beaten track, caterpillars of moths and butterflies are on the menu. FromAfrica til Australiathere are dozens of species that might taste good enough to be reasonably edible or even delicious. But here in the US insects rarely if ever make it onto our tables (at least not to our knowledge) – but occasionally into our bottles. I’m sure that many of you have seen the worm at the bottom of the tequila bottle: which is actually the caterpillar of the Cossid mothHypotpa agavis. I have even heard reports that migrant Mexican workers dig up native plants on their lunch break to snack on the large pink larvae of a related moth; probably in the genusComadia. Despite my previous knowledge, I was a bit surprised by a recent article discussing the massive diversity of Lepidoptera used as staple food sources throughout Mexico.
For this issue of the genius of the press, who can tell me what’s wrong withdenne artikkelen? It’s pretty subtle, but a clear mistake, especially for LiveScience.
Ectoedemia rubifoliella 3.3mm
Stigmella ostryaefoliella 3.1mm
Stigmella aceris (link to image credit)
Stigmella paradoxa (link to image credit)
(Labanderia, 1994)
(Kuroko, 1987)
